wordify
bokmålsordboka
skjev, skeiv
ADJEKTIV
Norrønt skeifr
Ikke rett, skakk, skrå
Et skjevt tårn
En skjev nese
Skjeve øyne
Skjeve hæler
Ha skjev rygg
På skjeve
På skrå, på skakke
Skjev vinkel
Ikke 90°
forkjært, vrang
Gå på skjeve
Komme skjevt ut (galt av sted)
Gå sin skjeve gang
Utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
Se skjevt til
Med uvilje, mistro
(bare i formen skeiv) slang: homofil, bifil
skjevann, skjevatn
SUBSTANTIV
Tysk Scheidewasser ‘skillevann’, på grunn av væskens evne til å skille gull og sølv
salpetersyre
skjevhet, skeivhet
SUBSTANTIV
Det å være skjev
Ha en skjevhet i ryggen
I overført betydning:
Det var mange skjevheter i framstillingen
nynorskordboka
skjevel
SUBSTANTIV
Av skave
Avskava kjepp
skave
VERB
Norrønt skafa
Skrape (heller store stykke av); skjere med skarp reiskap
Skave bork til krøtera
Skave på eit fenadlår