bokmålsordboka
keive
SUBSTANTIV
Venstre hånd
Kaste med keiva
keivelig
ADJEKTIV
Brukt som adverb:
Arbeide hjelpeløst og keivelig
keiven
ADJEKTIV
keivete, keivet
ADJEKTIV
nynorskordboka
keive
SUBSTANTIV
Venstre hand
Bruke keiva
keive
VERB
Gjere skakk eller skeiv; skeive
Arbeide keiveleg
keiveleg
ADJEKTIV
Lite hendig, klossete
Brukt som adverb:
Liggje keiveleg til
keiven
ADJEKTIV