wordify
bokmålsordboka
kjekling
SUBSTANTIV
Det å kjekle
Kjekling om bagateller
Kjekling mellom politikere
kjekle
VERB
Av lavtysk kekelen, av ‘kjake’
trette, krangle
Kjekle om noe
nynorskordboka
kjekl
SUBSTANTIV
Det å kjekle; krangel, trette
kjekling
SUBSTANTIV
Det å kjekle
Kjekling om bagatellar
Kjekling mellom politikarar
kjekle
VERB
Av lågtysk kekelen, av ‘kjake’
trette, krangle
Kjekle om noko