wordify
bokmålsordboka
forstue
SUBSTANTIV
Av for-
Større entre som leder inn til stue
forstue
VERB
Fra lavtysk; av for-; etterleddet beslektet med stuke
Skade et ledd slik at leddflatene forskyves; stue, vrikke
Forstue ankelen
Brukt som adjektiv
En forstuet ankel
nynorskordboka
forstove, forstue
SUBSTANTIV
Større entre som leier inn til stove
forstue, forstuve
VERB
Frå lågtysk; av for-; etterleddet samanheng med stuke
Skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg; stue, stuve
Forstue okla, handa
Brukt som adjektiv
To forstua fingrar