bokmålsordboka
stue
SUBSTANTIV
Norrønt stofa
Lite, enkelt hus, stove
Husmannsstue, årestue
De bodde i en liten stue
Særlig i sammensetninger: hus brukt til overnatting eller servering
Skiforeningens stuer melder om godt besøk
Fjellstue, sportsstue
Oppholdsrom i bolighus
Bestestue, forstue, dagligstue, peisestue, spisestue
(større) rom, lokale
Sykestue, skolestue, arbeidsstue, systue, rådstue, tingstue
stue
VERB
Beslektet med stuke
Gjøre butt, flat
Bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
Stue beinet sitt
stue
VERB
Trolig lavtysk
Koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
Stue erter
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Stuede poteter
stue
VERB
Fra lavtysk
Pakke, stable tett
Lasten må stues ordentlig
Stue bagasje bak i bilen
Møblene ble stuet vekk på loftet
Som adverb i presens partisipp:
Det var stuende fullt i lokalet
nynorskordboka
stove, stue
SUBSTANTIV
Norrønt stofa (stoga, stufa)
Lite hus (med eitt rom)
Husmannsstove
årestove
Dei budde i ei lita stove
Hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
Fjellstove
Vaktstove
Bustadhus (på ein gard)
Byggje seg både stove og fjøs
Opphaldsrom i eit bustadhus
Bestestove
Daglegstove
Peisestove
(stort) opphaldsrom, lokale
Arbeidsstove
Rådsstove
Sjukestove
Skulestove
Tingstove
Varmestove
stue
VERB
Frå lågtysk
Koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
Stue erter
I perfektum partisipp:
Stua kål
stue, stuve
VERB
Same opphav som stuke
Gjere butt, flat
Bilane vart stua saman i kollisjonen
Stue foten sin
stue, stuve
VERB
Frå lågtysk
Pakke, stable tett
Stue lasta forsvarleg
Stue bagasje bak i bilen
Stue bort vinterutstyret
I presens partisipp:
Det var stuande fullt i rommet