wordify
bokmålsordboka
jente
SUBSTANTIV
Norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’
Barn av hunkjønn, ikke voksen kvinne
De har tre barn, to jenter og en gutt
En 13 års jente
Ung kvinne
Fly etter jentene
kjæreste
Hun sa at hun var jenta hans
jentedalt
SUBSTANTIV
Gutt som helst er sammen med jentene
jentefut
SUBSTANTIV
rundbrenner, skjørtejeger
jentenavn
SUBSTANTIV
Fornavn på jente (kvinne); pikenavn
Etternavn en gift kvinne hadde som ugift; pikenavn
Hun beholdt jentenavnet da hun giftet seg
nynorskordboka
jente
SUBSTANTIV
Norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’
Barn av hokjønn, ikkje vaksen kvinne
Ei to år gammal jente
Dei har to barn, ein gut og ei jente
Ung kvinne
Fly etter jentene
kjærast
Ho sa at ho var jenta hans
jentebarn
SUBSTANTIV
Barn av hokjønn
jentedalt
SUBSTANTIV
Gut som helst held lag med jentene
jentefut
SUBSTANTIV
rundbrennar, skjørtejeger