wordify
bokmålsordboka
rykke
VERB
Norrønt rykkja
Trekke fort, nappe
Rykke opp med rota
Rykke i båndet
Rykke til
Fare sammen
Rykke en for
Avkreve en (noe)
dra
Rykke fram, nærmere
Sykebilen rykket ut
Rykke opp
Avansere
Rykke ut med
Utlevere, fortelle
I buntmakerfaget: skjære skinn opp i lange, smale striper og sy dem sammen slik at hver stripe går i hele plaggets lengde; særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
En rykket skinnkåpe
rykker
SUBSTANTIV
Fra tysk
Kreditor som krever det han eller hun har til gode
rykkerbrev
SUBSTANTIV
kravbrev
rykket, rykkete
ADJEKTIV
Ujevn, uten sammenheng
nynorskordboka
rykke, rykkje
VERB
Norrønt rykkja
Rive snøgt til seg, nappe, dra
Rykke opp med rota
Rykke i bandet
Rykke til
Fare saman
Fare (vidare), flytte (seg) fram
Rykke fram, nærmare
Sjukebilen rykte ut
Rykke opp
Avansere
Rykke ut med
Utlevere (nokon), fortelje (noko)
I buntmakarfaget: skjere skinn opp i lange, smale strimlar og sy dei saman
rykke, rykkje
VERB
Jamfør norrønt hrøkkva ‘få rukker’
Lage rukker, snøre saman, rukke, rynke
Rykkje på nasen
Rykkje i hop, saman
rykke, rykkje
VERB
Sjå rykkjar
krevje
Rykkje ein for noko
rykkete
ADJEKTIV
Av rykke
Ujamn, utan samanheng, rykkevis