wordify
bokmålsordboka
rukke
SUBSTANTIV
Norrønt hrukka
rynke, skrukk
Ha rukker i ansiktet
rukke
VERB
rynke, skrukke
Rukke skallen
rukkel
SUBSTANTIV
Beslektet med rugge og rugle
Noe som er falleferdig, skrap
Riv hele rukkelet!
rukkete, rukket
ADJEKTIV
Av rukke
rynkete
Ansiktet var furet og rukkete
nynorskordboka
rukke
SUBSTANTIV
Norrønt hrukka
skrukke, rynke; liten brett, fald
Ha rukker i andletet
Slå rukker på skallen
Få rukke på skjørtet
rukke
VERB
Av rukke
Skrukke, lage rukker; rynke
Rukke skallen
Rukke på nasen av
Vise misnøye med (noko)
rukkete
ADJEKTIV
Av rukke
skrukkete
Andletet var rukkete
Eit rukkete klesplagg
Rukkete papir
rukke på nasen av
Vise misnøye med (noko); Sjå: nase, rukke