wordify
bokmålsordboka
skrukk, skrukke
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’
rynke, fold
Ha skrukker i skallen
Skrukker på en kjole
I skrukk
Sammenstuet
skrukke
VERB
Lage rynker, folder
Skrukke pannen
Skrukke ut en dress
skrukketroll
SUBSTANTIV
Landlevende krepsdyr av isopodenes orden, Oniscus
skrukkete, skrukket
ADJEKTIV
rynkete
Et skrukkete gammelt ansikt
krøllete
En skrukkete kjole
nynorskordboka
skrukke
SUBSTANTIV
Brett, skrukk, ujamne på ei flate
Tørr, ihopskrokna skapning
Lita korg av bork eller bjørkenever
Neverskrukke
skrukke
VERB
Lage skrukkar på; knurve, rukke
Skrukke panna, skallen
Skrukke ut ein dress
skrukketroll
SUBSTANTIV
(landdyr av ein) familie i klassa krepsdyr; Oniscus
skrukkete
ADJEKTIV
Full av skrukkar
Eit gammalt, skrukkete andlet
Knurva
Ei skrukkete kappe