wordify
bokmålsordboka
rugle
SUBSTANTIV
Jamfør i dialekter rukle, av rukke
ujevnhet
Glasset var fullt av rugler
rugle
VERB
Norrønt rugla ‘forstyrre’
Ligge eller gå ustøtt, vakle; gjøre ustø
ruglete, ruglet
ADJEKTIV
ustø, vaklende
En ruglete stol
nynorskordboka
rugle
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med rukke
Liten bulk, hump; ujamt punkt
Glaset har mange rugler
rugle
VERB
Norrønt rugla ‘skiple, uroe’
Liggje, stå eller gå ustøtt
ruglete
ADJEKTIV
Av rugle
ujamn
Ruglete is
Skrive ruglete
Om farge: ujamn, uregelrett; spreklete, spraglete, mangfarga; jamfør roglete
Ein grå, ruglete katt
ruglete
ADJEKTIV
Av rugle
ustø, vaklande
Ein ruglete stol