wordify
bokmålsordboka
skrukk, skrukke
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’
rynke, fold
Ha skrukker i skallen
Skrukker på en kjole
I skrukk
Sammenstuet
skrukketroll
SUBSTANTIV
Landlevende krepsdyr av isopodenes orden, Oniscus
skrukke
VERB
Lage rynker, folder
Skrukke pannen
Skrukke ut en dress
nynorskordboka
skrukk
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt skrokkr ‘samanskrumpa kropp’
Stor fald, rukke
Ha skrukkar i skallen
Skrukkar på kjolen
I skrukk
Samanstua, krøllete
skrukke
SUBSTANTIV
Brett, skrukk, ujamne på ei flate
Tørr, ihopskrokna skapning
Lita korg av bork eller bjørkenever
Neverskrukke
skrukketroll
SUBSTANTIV
(landdyr av ein) familie i klassa krepsdyr; Oniscus
skrukke
VERB
Lage skrukkar på; knurve, rukke
Skrukke panna, skallen
Skrukke ut ein dress