bokmålsordboka
tro
SUBSTANTIV
Norrønt þró; beslektet med truge
Avlangt kar (opprinnelig av en uthult stokk) for mat og drikke til dyr
Grisetro
tro, tru
SUBSTANTIV
Norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst
Det er min faste tro at det er slik
Leve, sveve i den tro at alt er i orden
La en bli i den troen
I god tru
(handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Tiltro, tillit (til noe(n))
Ha god, dårlig tro på noe(n)
Miste troen på at noe skal lykkes
Tiltro
Religiøs overbevisning, religion
Den kristne tro
Troen på forfedrenes ånder
Være sterk, svak i troen
Også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
Enhver blir salig i sin tro
Overtro, gudetro, åndetro
Troskap, i forbindelsen
Love noe på tro og ære
Foreldet i forbindelsen
Min tro (sannelig)
tro, tru
VERB
Norrønt trúa; beslektet med tro og tru
Være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
Jeg tror det blir regn
Du skal vite, ikke tro
Det er bare noe du tror
Jeg skulle tro det ville hjelpe litt
Du kan tro det smakte godt
Det hadde jeg ikke trodd om deg
Ha tiltro til, stole på
En skal ikke tro alt en hører
Jeg trodde ikke mine egne øyne
Tro på det gode i menneskene
Tro det den som vil
De trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
Refleksivt:
Tro seg til
Ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave
Føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
Tro på Gud, på det evige liv
Tro på julenissen
I absolutt bruk:
Den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
I infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
Tro om det blir regn?
Blir det regn, tro?
tro, tru
ADJEKTIV
Norrønt trúr; beslektet med tro og tru
En tro tjener
Lang og tro tjeneste
Være sin ektefelle tro eller tro mot sin ektefelle
Tradisjonen tro (etter tradisjonen)
En tro kopi
nynorskordboka
tro
SUBSTANTIV
Same opphav som trø
Opptrakka plass
tro
SUBSTANTIV
Norr. tróð; smh med troe
Kollektivt
Takfjøler, treverk i eit tak (til skilnad frå torva el anna takbelegg)
Leggje på troet
Tynn stong i hesje til å hengje gras eller korn på
tro
SUBSTANTIV
Norrønt þró; opphavleg truleg ‘kløyvd stokk’, samanheng med trug
Avlangt kar (opphavleg av uthola stokk) til mat og drikke til husdyr
Brukt som etterledd i ord som:
Vassrenne av tre
trasteegg, trastegg, trosteegg, trostegg
SUBSTANTIV
Egg av trast