bokmålsordboka
nøyaktig
ADJEKTIV
Lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye
Helt korrekt, presis
Klokka er nøyaktig fire
En nøyaktig etterligning
Oppgi nøyaktig adresse
Som adverb: akkurat, nettopp
Det er nøyaktig hva jeg mener også
Nøyaktige undersøkelser
Være nøyaktig i arbeidet sitt
nøyaktighet
SUBSTANTIV
nynorskordboka
nøyaktig
ADJEKTIV
Lågtysk noch(h)aftik, nochachtik ‘tilstrekkeleg’; samanheng med nøye
Heilt korrekt, noggrann, grannsam, presis
Gje opp nøyaktig adresse
Ei nøyaktig etterlikning
Klokka er nøyaktig fire
Adverb: akkurat, nettopp, plent
Nøyaktig like mykje
Vere nøyaktig i arbeidet sitt
Nøyaktige granskingar
nøyaktigheit
SUBSTANTIV
Det å vere nøyaktig grannsemd, presisjon
Rekne ut noko med stor nøyaktigheit
Det å vere nøyaktig ordenssans
Arbeidet krev stor nøyaktigheit