wordify
bokmålsordboka
nøye
VERB
Norrønt nǿgja(st), av nógr; se nok
Refleksivt: ta til takke, slå seg til tåls, nøyes
Nøye seg med det en får
nøye
ADJEKTIV
Fra lavtysk nouwe ‘smal, nøye’
nær, intim
Det er nøye sammenheng mellom...
Språk og tanke står i nøye forhold til hverandre
Som adverb:
Være knyttet nøye sammen
grundig, inngående, omhyggelig
Ha nøye kjennskap til noe
Som adverb:
Det vet jeg ikke så nøye
Være nøye inne i noe
Passe nøye på
Lære seg noe nøye
pirket, pirkete, stiv
Ikke ta det så nøye med noe
Være nøye på det
Læreren vår er så nøye
nøyes
VERB
Norrønt nǿgjast; se nøye
Nøye seg
Nøyes med lite
nøyeregnende
ADJEKTIV
Av nøye
beregnende, påpasselig, smålig
nynorskordboka
nøye
SUBSTANTIV
Jamfør nøgd og nøye
Så mykje at ein er nøgd; jamfør misnøye og velnøye
Takk, eg har fått mitt nøye
Gjere til nøyes
Gjere til lags, tilfredsstille
nøye
VERB
Norrønt nǿgja
Gje nok, gjere nøgd; refleksivt:
Nøye seg med det ein får
Nøye seg
Vere nøgd, ta til takke, slå seg til tols
nøye
ADJEKTIV
Eigenleg n av nøyen
nøyen
Føre (ein) nøye rekneskap
Dei er så nøye på det
Adverb: grundig, nøyaktig, omhyggeleg, presist
Høyre nøye etter
Følgje rettleiinga nøye
Det veit eg ikkje så nøye
Ikkje ta det så nøye med noko
nøyen
ADJEKTIV
Lågtysk nouwe ‘smal, nøyen’; kanskje same opphav som nøgg
nær, intim
Eit nøye samsvar
nøyaktig, presis
Ei nøyen attgjeving
grundig, inngåande, omhyggeleg
Ha nøyen kjennskap til noko
Ei nøyen utgreiing
Som vil ha alt på prikken, pirket, streng
Vere nøyen med noko
Vere nøyen på det
Det er ikkje så nøye (med det) (ikkje så farleg)
I komparativ og superlativ: særleg meir granskande eller presist
Sjå nøgnare på noko
Nøgnare analyse, gransking, tidfesting