wordify
bokmålsordboka
mening, meining
SUBSTANTIV
Av mene
Tanke, (dypere) innhold, betydning, (fornuftig) sammenheng, plan, hensikt
Skjønne meningen i det som blir sagt
Er det meningen at det skal være slik?
Det er meningen å rive denne veggen
Det som gir livet mening
Det er ikke mening skapt i at du skal gjøre det
Det var ikke meningen å skremme deg
Ta alt i beste mening
Det er vel en mening med det
syn, oppfatning, overbevisning
Etter min mening
Det er min oppriktige mening
Skifte mening
Ha, gjøre seg opp en mening om noe
Det er bare én mening om den saken
Meningene er delte
Ha sine meningers mot
Våge å stå for det en mener
meningitt
SUBSTANTIV
Av gresk meninx ‘hinne’
Betennelse i hjerne- og ryggmargshinner; hjernehinnebetennelse
meningsfelle, meiningsfelle
SUBSTANTIV
Av felle
Person en har felles meninger med
meningsbryting, meiningsbryting, meiningsbrytning, meningsbrytning
SUBSTANTIV
Diskusjon, strid mellom personer med ulike syn
Hindre fri meningsbryting
nynorskordboka
meningitt
SUBSTANTIV
Av nylatin meninges av, gresk meninx ‘hinne’
Betennelse i hjerne- og ryggmergshinner; hjernehinnebetennelse