wordify
bokmålsordboka
truge
SUBSTANTIV
Beslektet med tro egentlig ‘spaltet trestykke’
Ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen; snøsko
truende, trugende
ADJEKTIV
Av true
Som ser farlig ut, som gir inntrykk av en farlig utvikling
Truende uværsskyer
En truende mine
Livstruende
nynorskordboka
truge
SUBSTANTIV
Samanheng med tro; eigenleg ‘kløyvd trestykke’
Slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen; snøsko
Gå på snøen med truger
truge
SUBSTANTIV
Samanheng med trau og tryge
Kasse til å ha agn, liner, garn og anna i
true, truge
VERB
Norrønt þrúga
Tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang; kome med trugsmål (mot); gjere redd (med vilje), skremme
Truge ein med kniv, med represaliar
Truge ein til å bli med
Truge med streik, med å gå av
Truge til seg pengar
Truge pengar av ein
Truge seg fram
Han både lokka og truga
Hytte (som trugsmål)
True med neven, handa
nøyde, tvinge
True i seg maten
True på ein varer
Dei laut trugast til bords
Vere ein (nær) fare (for); verke farleg (for)
Fienden trugar landet
Landet er truga av krise
Fleire hus var truga av brannen
Stoda hans er truga
Sigeren var aldri truga
Det trugar med regn
Truge med
Upers: sjå ut til eller vere nær ved
Huset trugar med å rase saman
trugen
ADJEKTIV
Norrønt trúginn; samanheng med tru og tru
trufast, tru
Trugne vener
Vere trugen i tenesta
Ein trugen gjest