wordify
bokmålsordboka
trau
SUBSTANTIV
Norrønt trog
Avlangt, uthult trefat
Et trau til å kna deig i
trauma, traume
SUBSTANTIV
Gresk ‘sår’
Enkeltstående opplevelse som har psykiske skadevirkninger
Kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold
traumatisere
VERB
Påføre traume
Barn og voksne blir traumatisert av krigshandlingene
nynorskordboka
trau
SUBSTANTIV
Norrønt trog, eigenleg ‘kjerald av tre’
Stort, avlangt, uthola trefat
Eit trau til å setje brøddeig i
trauost
SUBSTANTIV
Av trau
gammalost; pultost
traumatologi
SUBSTANTIV
Sjå -logi
Vitskap om trauma
trauma, traume
SUBSTANTIV
Gresk trauma ‘sår’
Hending, oppleving som har psykiske skadeverknader; sjokkskade
Kroppsleg skade etter ei ulykkeshending eller av vald