wordify
bokmålsordboka
utsagn
SUBSTANTIV
Av samme opprinnelse som sagn
Noe som er sagt, uttalelse, påstand
Etter hennes eget utsagn skal alt være i orden
utsagnssetning
SUBSTANTIV
Fortellende helsetning
nynorskordboka
utsegn
SUBSTANTIV
Noko som blir eller er sagt; ord, ytring; munnleg vitnemål; påstand
Vitneutsegn
Ei krass utsegn
Utsegna hans var lite gjennomtenkt
Mange utsegner tyder på dette
fråsegn, erklæring
Døyingsutsegn
Rådet gav ei utsegn om saka
utsegnskraft
SUBSTANTIV
signifikans
utsegnssetning
SUBSTANTIV
Forteljande (hovud)setning
utsegnskraftig
ADJEKTIV
signifikant