wordify
bokmålsordboka
kikke, kike
VERB
Fra lavtysk
Kaste et blikk på; titte, gløtte, glane
Kikke gjennom et hull
Kikke i butikkvinduer
Kikke lenge på noe
Kikke dypt i glasset
Drikke for mye alkohol
Kikke noen i kortene
Få greie på noens (hemmelige) planer
Kikke innom
Besøke som snarest
kikke
VERB
Av engelsk kick ‘spenne’
Kritisere, klage
Kikke på maten
kikker, kiker
SUBSTANTIV
Av kikke
Nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
Som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
Person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner); jamfør voyeurisme
En jente ble utsatt for en kikker
kikkert
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kikke
Optisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander; teleskop
Se på noe i kikkert
Ha i kikkerten
Ha under oppsyn
nynorskordboka
kike, kikke
VERB
Av lågtysk kiken; samanheng med keik
Kaste auga på; glane, gløtte, glytte
Kike over aksla
Sola kikar fram
Kike gjennom boka
Kike nokon i korta
Få greie på kva nokon vil gjere
Kike djupt i glaset
Drikke for mykje alkohol
Kike innom
Gjere ein kort visitt
kikke
VERB
Frå engelsk kick ‘spenne’
Kritisere, klage
Kikke på maten
kikert, kikkert
SUBSTANTIV
Av lågtysk kiker; samanheng med kike
Optisk instrument av røyr med linser som forstørrar; teleskop
Sjå i kikert
Ha i kikerten
Ha under oppsyn
kikertauge, kikertauga, kikkertauga, kikkertauge
SUBSTANTIV
Sylinderforma auge med kuleforma linse hos ein del djupvassfiskar og blekksprutar