wordify
bokmålsordboka
kike
VERB
Beslektet med middelhøytysk kichen ‘puste tungt’; lydord
Hive eller gispe etter pusten mens en hoster sterkt eller ler kraftig; hikste, kikne
Han kikte av latter
kikke, kike
VERB
Fra lavtysk
Kaste et blikk på; titte, gløtte, glane
Kikke gjennom et hull
Kikke i butikkvinduer
Kikke lenge på noe
Kikke dypt i glasset
Drikke for mye alkohol
Kikke noen i kortene
Få greie på noens (hemmelige) planer
Kikke innom
Besøke som snarest
kikker, kiker
SUBSTANTIV
Av kikke
Nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
Som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
Person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner); jamfør voyeurisme
En jente ble utsatt for en kikker
kikert
SUBSTANTIV
Av tysk Kichererbse
Plante i erteblomstfamilie med lysfiolette blomster og næringsrike frø; bukkert; Cicer arietinum
nynorskordboka
kike
VERB
Av keik
Streve og rikke med noko; gni att og fram etter ei flate
kike, kikke
VERB
Av lågtysk kiken; samanheng med keik
Kaste auga på; glane, gløtte, glytte
Kike over aksla
Sola kikar fram
Kike gjennom boka
Kike nokon i korta
Få greie på kva nokon vil gjere
Kike djupt i glaset
Drikke for mykje alkohol
Kike innom
Gjere ein kort visitt
kikje, kike
VERB
Smh med m.h.ty. kichen ‘puste tungt’; lydord
Dra inn luft med ein pipande lyd (etter hard hosting); hikste, kikne
Le så ein kikjer
kikert, kikkert
SUBSTANTIV
Av lågtysk kiker; samanheng med kike
Optisk instrument av røyr med linser som forstørrar; teleskop
Sjå i kikert
Ha i kikerten
Ha under oppsyn