wordify
bokmålsordboka
glans
SUBSTANTIV
Fra tysk; beslektet med glane
Strålende lys eller skinn
Ha glans i øynene
Som etterledd i ord som:
stråleglans
Prakt, herlighet, ære, ry
Vise seg i all sin glans
Glansen var gått av henne
Greie noe med glans
Kaste glans over
Gjøre ære på en tilstelning med å være til stede
Skinnende, glatt overflate
Papir med glans
Glinsende mineral
Som etterledd i ord som:
blyglans
glansbilde
Samle på glans
glans
SUBSTANTIV
Latin ‘nøtt, kule’
glansbilde
SUBSTANTIV
Lite, fargelagt bilde med glans
Samle på glansbilder
Bytte glansbilder
I overført betydning: altfor positiv framstilling
Reportasjen var et glansbilde av virkeligheten
Knapper og glansbilder
Svært liten betaling
Ingen kan leve av knapper og glansbilder
glansnummer
SUBSTANTIV
Kunststykke eller ferdighet som en imponerer med; høydepunkt
Det er glansnummeret hans
Glansnummeret kom til slutt
nynorskordboka
glans
SUBSTANTIV
Frå tysk; samanheng med glane
Strålande lys eller skin
Ha glans i auga
Som etterledd i ord som:
stråleglans
prakt; stordom; ry
Kome i all sin glans
Klubben har mista glansen
Greie noko med glans
Kaste glans over
Gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades
Skinande, glatt overflate
Papir med glans
Glinsande mineral
Som etterledd i ord som:
blyglans
glansbilete
Samle på glans
glansbilete, glansbilde
SUBSTANTIV
Lite, fargelagt bilete med glans
Lime inn glansbilete i album
I overført tyding: altfor positiv framstilling
Teikne eit glansbilete av forholda
Knappar og glansbilete
Svært lita betaling
Erstatninga var knappar og glansbilete
glansdag
SUBSTANTIV
Særleg i fleirtal: glanstid
Hjallis i sine glansdagar