wordify
bokmålsordboka
prakt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Ytre glans, herlighet, pryd
Slottet lå foran oss i sin fulle prakt
Utfolde en fyrstelig prakt
Med pomp og prakt (se pomp)
praktbind
SUBSTANTIV
Elegant utstyrt bokbind
prakteksemplar
SUBSTANTIV
Praktfullt, utsøkt eksemplar
Han er et prakteksemplar av en ektemann
prakteldkvede, praktildkvede
SUBSTANTIV
I botanikk:; ildkvede
nynorskordboka
prakt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Ytre glans, herlegdom, stas, pryd
Fyrsteleg prakt
Med pomp og prakt (sjå pomp)
praktband
SUBSTANTIV
Bok med staseleg innbinding; jamfør praktbind
praktbille
SUBSTANTIV
Insekt av ordenen biller med praktfulle, metallskinande fargar; Buprestidae
praktbind
SUBSTANTIV
Staseleg innbinding, omslag på bok; jamfør praktband