wordify
bokmålsordboka
pomp
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra gresk pompe ‘opptog’
Stas og prakt, oftest i forbindelsen
Pomp og prakt
pomp
SUBSTANTIV
Beslektet med pamp ‘tjukkas’
Særlig i barnespråk: ende, rumpe
Humørløs, treg, tung person
Surpomp
pompadur
SUBSTANTIV
Fra fransk etter Ludvig 15.s elskerinne madame de Pompadour
Sammenrynket arbeidspose eller håndveske av tekstil
pompong
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘stas, pynt’; jamfør pomp
Pyntedusk (på militære hodeplagg, møbler osv.)
nynorskordboka
pomp
SUBSTANTIV
Samanheng med pamp
Barnespråk: bakende
Sur, treg person
Surpomp
pomp
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå gresk pompe ‘opptog’
I uttrykk:
Pomp og prakt
Stas, dramb, drust
pompadur
SUBSTANTIV
Frå fransk etter madame de Pompadour, elskarinna til Ludvig 15.
Lita, poseforma dameveske (av silkety) med snøreband i toppen
pompong
SUBSTANTIV
Fransk pompon ‘stas, pynt’; jamfør pomp
Pyntedusk