wordify
bokmålsordboka
ende
SUBSTANTIV
Norrønt endi(r)
Ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Et våpen med en spiss i enden
Holde i enden av tauet
Sitte ved enden av bordet
Korridoren har dør i begge ender
bakende
Gi noen et spark i enden
Falle på enden
Det at noe slutter; slutt; utfall
Skogen tok ende
Elendighet uten ende
Enden på historien
Det er ikke ende på problemene
Bukta og begge endene
Full kontroll
Generalene i landet har bukta og begge endene
Enden på visa
Slutten på et langt hendelsesforløp
Fra ende til annen
Fra begynnelse til slutt
Alt sammen
Det var løgn fra ende til annen
Få endene til å møtes
Greie seg økonomisk
Gjøre ende på
Få slutt på noe
Tilintetgjøre
Ta livet av
Gjøre ende på problemene
Gjøre ende på fienden
Hun ville gjøre ende på seg
Løse ender
Forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig
Uavklarte spørsmål
En drapssak med mange løse ender
Over ende
Ned fra oppreist stilling
hodestups, hodestupes
Trærne blåste over ende
Hun ble dyttet over ende
Bli slått over ende av en bølge
Bedriften er i ferd med å gå over ende
På ende
Oppreist, på kant; opp ned
Stokken ble satt på ende i jorda
I fullt virvar
Sette huset på ende
Hele nasjonen stod på ende
Til ende
Helt til slutten
til endes
Feiringen varte tre dager til ende
Fortelle sin historie til ende
Opprøret er brakt til ende
Til endes
Helt til slutten
til ende
Vare tre dager til endes
Føre en sak til endes
To års arbeid er til endes
Veis ende
Slutten, målet
Komme til veis ende
Sesongen er ved veis ende
ende
VERB
Norrønt enda; av ende
Gjøre slutt på; fullføre, avslutte
Elevene endte skolegangen med toppkarakterer
Brukt som adjektiv
Etter endt tjeneste
Ende sine dager
Slutte å eksistere
dø
Han endte sine dager bare 50 år gammel
Norske skip som ender sine dager på asiatiske strender
Ta slutt; slutte på en bestemt måte; få som endepunkt
Ende med forferdelse
Ende godt
Møtet endte i kaos
Ordet ender på ‘r’
Han endte som direktør
Bilen endte i grøfta
Ende opp
Til slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende
Få som endelig resultat
Plast som ender opp i sjøen
Appelsiner som ender opp på norske fruktfat
De ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly
Hun endte opp som lærer
ende
ADVERB
Samme opprinnelse som ende
Rakt, rett
Sette seg ende ned
Fare ende til værs
Pila stod ende opp av bakken
Gi seg ende over
Rope ende over seg
endeflate
SUBSTANTIV
Av ende
flate som utgjør ende på en avlang gjenstand
Sylinderens endeflater
nynorskordboka
ende
SUBSTANTIV
Norr. endi(r)
Ytste, avsluttande punkt, kant el del av noko
Enden på tauet
I enden av gata
Sitje ved enden av bordet
Bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Setje seg på enden
Liggje med enden i vêret
Det at noko sluttar; slutt, endskap; utfall
Stien tok ende
Ein krig utan ende
Det er ikkje ende på dystre meldingar
Få ende på noko
Bukta og begge endane
Full kontroll
Leiinga har bukta og begge endane
Enden på visa
Slutten på eit lengre hendingsforløp
For ende
Over det heile
Slå ned skogen for ende
Ulven tok sau for ende
Frå ende til annan
Frå byrjing til slutt
Alt saman
Det var tull frå ende til annan
Få endane til å møtast
Greie seg økonomisk
Gjere ende på
Få slutt på noko
Gjere til inkjes, øydeleggje
Drepe
Gjere ende på fattigdomen
Han gjorde ende på alle kaninane
Ho gjorde ende på livet
Lause endar
Tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
Uavklara spørsmål
Det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
Over ende
Ned frå oppreist stilling
hovudstups, i koll
Bjørka bles over ende
Ho stupte over ende
Bli slått over ende
Føretaket gjekk over ende
På ende
Oppreist, på kant; opp ned
Gigantiske røyr er sette på ende i skipet
I fullt virvar
Setje huset på ende
Byen stod på ende
Til ende
Heilt til slutten
til endes
Dei festa fire dagar til ende
Føre saka til ende
Lese boka til ende
Til endes
Heilt til slutten
til ende
Fem dagar til endes
Dei festa natta til endes
12 års skulegang er til endes
Vegs ende
Slutten, målet
Kome til vegs ende
Verksemda er ved vegs ende
ende
VERB
Norrønt enda; av ende
Gjere slutt på; fullføre, avslutte
Han enda livet sitt for eiga hand
Brukt som adjektiv
Flytte heim etter enda studium
Ende sine dagar
Slutte å eksistere
døy
Ho enda sine dagar i 1920
Flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Ta ende; slutte på ein særskild måte; få som endepunkt
Krigen enda i 1945
Møtet enda i kaos
Filmen endar godt
Ordet endar på ‘t’
Han enda som biskop
Bilen enda i sjøen
Ende opp
Til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande
Få som endeleg resultat
Bilete som endar opp på internett
Ende opp i kaos
Stadig fleire barn endar opp med delt bustad
Ho enda opp som gartnar
ende
ADJEKTIV
Same opphav som ende
slutt; oppbrukt
Pengane er ende
Skuledagen var ende
Når veden er ende, sloknar elden
ende
ADVERB
Same opphav som ende
Beint, rakt, rett
Sige ende ned
Berget står ende opp
Gje seg ende over
Rope ende over seg