wordify
bokmålsordboka
slutt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; se slutte
ende, utgang
Ferien lir mot slutten
Filmen hadde en trist slutt
Få (en) slutt
Ta slutt
Gjøre slutt på, få slutt på noe
Til slutt (til sist)
Jeg er redd dette blir slutten for henne (redd at hun kommer til å dø)
Til siste slutt
Til siste øyeblikk
Siste del, rest
Spise slutten av brødet
Slutten av livet
slutt
ADJEKTIV
Bare predikativt: endt, forbi
Nå er turen slutt
Det er slutt mellom dem
sluttakkord
SUBSTANTIV
Siste akkord i musikkstykke
slutter
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Foreldet: fangevokter
nynorskordboka
slutt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av slutte
Det at ein tilstand held opp; ende, utgang
Dagen lid mot slutten
Filmen hadde ein trist slutt
Få, gjere slutt på noko
Til slutt (til sist)
Til siste slutt
Heilt til ende
Siste del, rest
Drikke slutten av brennevinet
slutt
ADJEKTIV
Berre predikativt: forbi, oppbrukt, til ende
No er turen slutt
Pengane tok slutt
Det er slutt mellom dei
sluttakkord
SUBSTANTIV
Siste akkord i eit musikkstykke
sluttetappe
SUBSTANTIV
Siste etappe
Springe sluttetappen i stafetten