wordify
bokmålsordboka
forbi
PREPOSISJON
Fra lavtysk ‘ved siden av og foran’; av for-
Fram ved siden av og lenger fram enn
Slippe noen forbi
Gå forbi noen
Brukt som adverb
Slippe noen forbi
Gå hus forbi
(egentlig fra spillet gnav) ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
Snakke forbi hverandre
Ikke forstå hverandre i en samtale
Ikke til å komme forbi
Ikke til å unngå
Gå forbi
Passere noe eller noen
Jeg gikk forbi henne på gata
De gikk forbi huset
Brukt som adverb: over, omme
Den tiden er forbi
Gjøre det forbi
Gjøre slutt på et kjærlighetsforhold
forbifart
SUBSTANTIV
forbitrelse, forbitring
SUBSTANTIV
Det å være forbitret
Forholdene vakte forbitrelse
forbigåelse
SUBSTANTIV
Urettferdig tilsidesettelse
En klar forbigåelse
nynorskordboka
forbi
PREPOSISJON
Frå lågtysk ‘framfor og attmed’; av for-
Fram ved sida av og lenger fram enn
Køyre forbi nokon
Brukt som adverb
Sleppe nokon forbi
Gå hus forbi
Ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
Ikkje til å kome forbi
Ikkje til å unngå
Gå forbi
Passere i rekkjefølgje, tilsetjing, opprykk eller liknande
Jamfør forbigått
Snakke forbi kvarandre
Ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
Brukt som adverb: over, omme
Den tida er forbi
Gjere det forbi
Gjere slutt på eit kjærleiksforhold
Eg gjorde det forbi mellom oss
forbitring
SUBSTANTIV
Det å vere forbitra
Vedtaket vekte forbitring
forbifart
SUBSTANTIV
forbikøyring
SUBSTANTIV
Det å køyre forbi eit anna køyretøy
Forbikøyring forbode