wordify
bokmålsordboka
utgang
SUBSTANTIV
Det å gå ut, forlate
Spille til utgang (spille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten)
Hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet)
Farten på prosjektilet like etter utgangen
I dåpsritualet:
Se inngang
Herren bevare din inngang og din utgang
Sted der en går ut
Flykte mot utgangen
slutt
Ved utgangen av året
Mannlig, kvinnelig utgang i verslinjer (se mannlig, kvinnelig)
utfall, resultat
Avvente sakens utgang
En sykdom med dødelig utgang
I bridge: avsluttet serie med spill
Ha utgang (ha poeng nok til å vinne en omgang)
I typografi: kort sluttlinje i et avsnitt
utganger
SUBSTANTIV
uteganger
utgangersau
SUBSTANTIV
utgangsbillett
SUBSTANTIV
Billett som gir tillatelse til å forlate et lokale og komme inn igjen senere
nynorskordboka
utgang
SUBSTANTIV
Det å gå ut (frå eit hus, rom); det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
Spele til utgang (i kyrkje e l)
Herren vare din inngang og din utgang (dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna)
Hopparen hadde fin utgang frå hoppet
Farten på prosjektilet like etter utgangen
Stad der ein går ut
Storme mot utgangen
Sperre utgangen
Utgang bak (på buss e l)
slutt; ende; utfall, resultat
Innan utgangen av året
Verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang
Saka fekk ein lykkeleg utgang
Utgangen vart at …
I bridge: avslutta serie med spel
Ha utgang (ha poeng nok til å vinne ein omgang)
I typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
utgangsbillett
SUBSTANTIV
Billett som gjev høve til å gå ut frå eit lokale og kome inn att seinare
utgangsbøn, utgangsbønn
SUBSTANTIV
Bøn heilt til slutt i gudstenesta