bokmålsordboka
glansvask
SUBSTANTIV
Hårvaskemiddel som gir håret en fargeglans
glaning
SUBSTANTIV
Det å glane
Det blir mye glaning på tv
Det folk kan se
Stå midt i glaningen
Slå til noen midt i glaningen
glans
SUBSTANTIV
Fra tysk; beslektet med glane
Strålende lys eller skinn
Ha glans i øynene
Som etterledd i ord som:
Prakt, herlighet, ære, ry
Vise seg i all sin glans
Glansen var gått av henne
Greie noe med glans
Kaste glans over
Gjøre ære på en tilstelning med å være til stede
Skinnende, glatt overflate
Papir med glans
Glinsende mineral
Som etterledd i ord som:
Samle på glans
glans
SUBSTANTIV
Latin ‘nøtt, kule’
nynorskordboka
glan
SUBSTANTIV
Jamfør glane
glaning, gloing
Opning i skylaget
glanar
SUBSTANTIV
Person som glaner; kikar; tilskodar (særleg i bryllaup)
glane
SUBSTANTIV
Strime i synsranda; kveldsrode
Gløtt i skylaget, glan
glaning
SUBSTANTIV
Det å glane
Tanketom glaning ut av vindauget
Det som folk kan sjå
Stå midt i glaninga
Slå til nokon midt i glaninga