wordify
bokmålsordboka
kikk, kik
SUBSTANTIV
Det å kikke
Ta en kikk på noe
kick, kikk
SUBSTANTIV
Av eng. kick ‘spark’
Inspirerende opplevelse eller stimulans
Konferansen var et faglig kick
Sterk og brå ruseffekt
kikker, kiker
SUBSTANTIV
Av kikke
Nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
Som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
Person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner); jamfør voyeurisme
En jente ble utsatt for en kikker
kikkert
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kikke
Optisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander; teleskop
Se på noe i kikkert
Ha i kikkerten
Ha under oppsyn
nynorskordboka
kikar, kikkar
SUBSTANTIV
Av kike
Nysgjerrig person som må finne ut kva som går føre seg
Dyre bustader lokkar fram kikaren i oss
Person som oppnår seksuell tilfredsstilling ved å kike på andre (i intime situasjonar); jamfør voyeurisme
Kikaren stod utanfor soveromsvindauget
kikar
SUBSTANTIV
kikert
kik
SUBSTANTIV
Frå tysk , opphavleg ‘kylling’; jamfør hane
Konisk del i ei vasskran
kik, kikk
SUBSTANTIV
Det å kike; blikk, titt
Vere på kik etter noko
Ta ein kik på noko