wordify
bokmålsordboka
blikk
SUBSTANTIV
Av lavtysk blick
øyekast
De vekslet blikk
Spedbarnet har alt festet blikket
Bli fjern i blikket
Jeg har så vidt kastet et blikk på avisen
Sans; syn
Hun har et skarpt blikk for andres feil
Han har et åpent blikk for stedets muligheter
Løfte blikket
Se opp
Hun løftet blikket og så seg rundt
Se stort på noe; ha et videre perspektiv
Nå er det viktig å løfte blikket og se framover
Senke blikket
Se ned
Slå blikket ned
Se ned
Gå til ordforklaring for "blikk"
blikk
SUBSTANTIV
Av lavtysk bleck, blick; beslektet med blikk
Tynnvalset metall, særlig av fortinnet jern
Et tak av blikk
Gå til ordforklaring for "blikk"
blikk
ADVERB
Norrønt blik substantiv ‘glans’
Brukt forsterkende: helt
Blikk stille
blikkboks
SUBSTANTIV
boks av blikk
Gå til ordforklaring for "blikkboks"
nynorskordboka
blikk
SUBSTANTIV
Av lågtysk blick
augekast, augnekast
Senke blikket
Eit fjernt blikk
Veksle blikk
Feste blikket på noko
Sans; syn
Ha blikk for detaljar
Lyfte blikket
Sjå opp; sjå stort på noko; ha eit vidare perspektiv på noko
No er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
blikkfang
SUBSTANTIV
Av blikk og fang
Noko som fangar blikket eller som ein må leggje merke til
Ein plakat i glorete fargar var blikkfang
blikkfangar
SUBSTANTIV
Person eller noko anna som ein må leggje merke til
blikkontakt, blikk-kontakt
SUBSTANTIV
Kontakt ved hjelp av blikk; augekontakt
Ha blikkontakt