wordify
bokmålsordboka
fang
SUBSTANTIV
Norrønt fang
Lengde eller bredde som armer eller vinger kan strekkes ut; spenn
Som etterledd i ord som:
vingefang
Rom mellom bryst og kne på person som sitter
Sitte på fanget
Ta barnet på fanget
Få i fanget
(uventet) få ansvar for
Forbundet har fått flere saker i fanget
Bør som en kan bære i famnen; fange
Emne, materiale
Som etterledd i ord som:
gjerdefang, tilfang
Noe som kan ta imot eller oppfange noe
fange
SUBSTANTIV
Av fang
Så mye som en kan ta i armene
Et fange høy
fangarm
SUBSTANTIV
Beslektet med fange
Vedheng omkring munnpartiet hos mange virvelløse dyr til å gripe og fastholde et bytte med; jamfør tentakel
fange
SUBSTANTIV
Sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange
Soldat som er tatt av fienden
Bli tatt til fange
Fengslet person; innsatt
I overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
Være en fange av sine fordommer
nynorskordboka
fang
SUBSTANTIV
Norrønt fang
Lengd eller breidd som armar eller venger kan strekkast ut i; spenn
Som etterledd i ord som:
vengefang
Rom mellom bryst og kne på person som sit
Sitje på fanget
Setje barnet på fanget
Få i fanget
(uventa) få ansvar for
Dei fekk mange konfliktar i fanget
Bør som ein kan bere i famnen
Eit fang med høy
Emne, tilfang, materiale
Som etterledd i ord som:
brennefang, gjerdefang
Noko som fangar opp noko
fangar
SUBSTANTIV
Person eller gjenstand som fangar (opp) noko
fangarm
SUBSTANTIV
Samanheng med fange
Trådforma utvokster kring munnpartiet hos mange virvellause dyr til å fange og halde fast bytte med; jamfør tentakel
fange
SUBSTANTIV
Seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange
Soldat som er teken av fienden
Ta nokon til fange
Utlevering av fangar
Fengsla person; innsett
I overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
Partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk