wordify
bokmålsordboka
vingefang
SUBSTANTIV
Av fang
Bredde, lengde som de utslåtte vingene til en fugl har
En ørn med stort vingefang
I overført betydning:
La fantasien få vingefang
nynorskordboka
vengefang
SUBSTANTIV
Vidd, lengd som dei utslegne vengene når over
Ei ørn med stort vengefang
I overført tyding:
La evnene få vengefang (få utvikle el. utfalde seg)