wordify
bokmålsordboka
innsettelse
SUBSTANTIV
Det å innsette
Innsettelse av nye prester
innsetting
SUBSTANTIV
Det å innsette eller bli innsatt; innsettelse
Innsetting av nye prester
innsette
VERB
Særlig i perfektum partisipp: sette inn
Pengene er innsatt i banken
Bilen var innsatt for salg
Som adjektiv:
Kunstige tenner
Ha innsatte tenner
Som substantiv:
De innsatte forlangte bedre stell
La overta embete, verv
Den nye presidenten ble innsatt i embetet
Som adjektiv:
De lovlig innsatte myndigheter
erklære, oppnevne
Innsette som arving
Sette inn (med bevarende stoff)
Treskiene ble innsatt med tjære
innse
VERB
Bli klar over, forstå
Jeg kan ikke innse at ditt forslag er noe bedre
Du vil snart innse at du tar feil
nynorskordboka
innsett
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av setje og sette
(om ting) plassert
Han hadde innsette tenner
òg substantivisk: person som sonar ein dom i fengsel
Ein innsett
Dei innsette
innsetjing, innsetting
SUBSTANTIV
Det å setje inn eller innsetje eller bli innsett
Innsetjing av nye prestar
innsetje, innsette
VERB
Jamfør setje
La (ein) ta over eit embete eller; tilsetje
Innsetje ein embetsmann
Berre bispen kunne innsetje prestar