wordify
bokmålsordboka
kikert
SUBSTANTIV
Av tysk Kichererbse
Plante i erteblomstfamilie med lysfiolette blomster og næringsrike frø; bukkert; Cicer arietinum
nynorskordboka
kikert, kikkert
SUBSTANTIV
Av lågtysk kiker; samanheng med kike
Optisk instrument av røyr med linser som forstørrar; teleskop
Sjå i kikert
Ha i kikerten
Ha under oppsyn
kikert, kikerter
SUBSTANTIV
Av tysk Kichererbse
Plante i erteblomsterfamilie med lysfiolette blomstrar og næringsrike frø; bukkert; Cicer arietinum
kikertauge, kikertauga, kikkertauga, kikkertauge
SUBSTANTIV
Sylinderforma auge med kuleforma linse hos ein del djupvassfiskar og blekksprutar