wordify
bokmålsordboka
ansikt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’
Framside av hode på menneske
Et rynkete ansikt
Bli rød i ansiktet
Legge ansiktet i alvorlige folder
Jeg ser det på ansiktet ditt
Ansikt til ansikt
Rett overfor
Konfrontert med
Sitte ansikt til ansikt med noen
Stå ansikt til ansikt med store vansker
Stille en ansikt til ansikt med noe
Bli lang i ansiktet
Vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
Et slag i ansiktet
Sterk, uventet krenkelse
Miste ansikt
Oppleve (offentlig) skam
Redde ansikt
Unngå tap av prestisje
Opp i ansiktet
Direkte, uten omsvøp
Lyve noen opp i ansiktet
Le noen rett opp i ansiktet
Skjære ansikt
Gjøre grimaser
Tape ansikt
Oppleve skam
Vise sitt sanne ansikt
Vise hvem en egentlig er
Person; jamfør fjes
Norsk idrett trenger nye ansikter
Gå til ordforklaring for "ansikt"
ansiktsdrag
SUBSTANTIV
ansiktstrekk
Gå til ordforklaring for "ansiktsdrag"
ansiktsfarge
SUBSTANTIV
Hudfarge i ansiktet
Ha god ansiktsfarge
Gå til ordforklaring for "ansiktsfarge"
ansiktsform
SUBSTANTIV
Form på ansikt
Gå til ordforklaring for "ansiktsform"
nynorskordboka
ansikt
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’
Framside av hovudet; andlet
Eit kjent ansikt
Ansikt til ansikt
Rett imot kvarandre
Stå ansikt til ansikt
Miste ansikt
Oppleve (offentleg) skam
Redde ansikt
Unngå tap av prestisje
Opp i ansiktet
Til ein annan på ein beintfram måte
Lyge ein rett opp i ansiktet
Ho ler han opp i ansiktet
Skjere ansikt
Lage stygge grimasar
Slag i ansiktet
Sterk, uventa krenking
Situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
Vise sitt sanne ansikt
Vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Person; jamfør fjes
Her kan du møte kjende ansikt
ansiktsdrag
SUBSTANTIV
Utsjånad eller linjer i ansiktet; andletsdrag
ansiktsfarge
SUBSTANTIV
Farge i ansiktet; andletsfarge
ansiktsform
SUBSTANTIV
Form på ansiktet; andletsform