wordify
bokmålsordboka
fjes
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk face, fra latin facies
ansikt
Få en knyttneve midt i fjeset
Hun lo ham rett opp i fjeset
Sette opp et uskyldig fjes
person
Et nytt fjes
Det var mange kjente fjes å se
fjesing
SUBSTANTIV
Norrønt fjǫrsungr, opprinnelig ‘den flekkete’
Giftig fisk i fjesingfamilie; Trachinus draco
fjesk
SUBSTANTIV
Av svensk fjäsk; beslektet med fjase
smiger
fjesingfamilie
SUBSTANTIV
I bestemt form entall: familie i ordenen piggfinnefisk; Trachinidae
nynorskordboka
fjes
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk face, frå latin facies
andlet
Ha eit rundt fjes
Få noko rett i fjeset
Seie noko rett opp i fjeset på nokon
person
Det var mange kjende fjes å sjå
fjesing
SUBSTANTIV
Norrønt fjǫrsungr, opphavleg ‘den flekkete’
Giftig fisk i fjesingfamilie; Trachinus draco
fjesingfamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: familie i ordenen piggfinnefisk; Trachinidae
fjesk
SUBSTANTIV
Av svensk fjäsk; samanheng med fjase
smiger