bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’
Framside av hode på menneske
Et rynkete ansikt
Bli rød i ansiktet
Legge ansiktet i alvorlige folder
Jeg ser det på ansiktet ditt
Ansikt til ansikt
Rett overfor
Konfrontert med
Sitte ansikt til ansikt med noen
Stå ansikt til ansikt med store vansker
Stille en ansikt til ansikt med noe
Bli lang i ansiktet
Vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
Et slag i ansiktet
Sterk, uventet krenkelse
Miste ansikt
Oppleve (offentlig) skam
Redde ansikt
Unngå tap av prestisje
Opp i ansiktet
Direkte, uten omsvøp
Lyve noen opp i ansiktet
Le noen rett opp i ansiktet
Skjære ansikt
Gjøre grimaser
Tape ansikt
Oppleve skam
Vise sitt sanne ansikt
Vise hvem en egentlig er
Person; jamfør fjes
Norsk idrett trenger nye ansikter
Ordforklaring
Hva betyr ansikt?
"Ansikt" refererer til den fremre delen av hodet til et menneske. Det inkluderer området fra pannen til haken, og inneholder funksjoner som øyne, nese, munn og kinn. Ansiktet spiller en viktig rolle i kommunikasjon og uttrykk av følelser.

Eksempler på bruk av "ansikt" i setninger:
1. Hun hadde et vakkert ansikt med store, blå øyne og et varmt smil.
2. Etter ulykken hadde han arr i ansiktet som minnet om hendelsen.
3. Han kunne lese ansiktsuttrykkene hennes og visste at hun var lei seg.
4. Barnet skjulte ansiktet sitt bak hendene når det var sjenert.
5. Politiet ba vitnene om å beskrive gjerningsmannens ansikt så nøyaktig som mulig.
Dato for generering: 16.09.2023