bokmålsordboka
glød
SUBSTANTIV
Norrønt glóð, flertall glǿðr, beslektet med glo
Vinens glød
Ha glød i øynene, kinnene
Sterk interesse, entusiasme, spirit
Uten glød
Mangle glød
Miste gløden
Snakke med glød for en sak
glødelampe
SUBSTANTIV
Lampe der en metalltråd lyser ved elektrisk strøm
glemme, glømme
SUBSTANTIV
gløgg
SUBSTANTIV
Svensk; beslektet med gløde
Varm (jule)drikk av (brenne)vin og/el. vann, sukker, krydder, rosiner, mandler og annet
nynorskordboka
glø, gløde
VERB
Norrønt glǿða; av glo
Lyse på grunn av sterk oppvarming, brenne utan loge, lyse raudt, skine sterkt
Smijernet, omnen, sola glør
Auga glør av sinne
Telefonlinjene glør (har sterk pågang)
I presens partisipp:; jamfør glødande
Vere eldhuga, brenne, ivre
Glø for saka
I presens partisipp:; jamfør glødande
Hete (opp)
Glø opp jern
Gjere eldhuga
Prøve å glø ein opp
I perfektum partisipp:; jamfør oppglødd
glød
SUBSTANTIV
gneiste; sterkt (raudt) skin eller skjær
Ha glød i auga, kinna
Tale med, utan glød
Mangle glød (i framføringa)
Miste gløden (for saka)
glødetråd
SUBSTANTIV
Tråd i glødelampe
glødehovud
SUBSTANTIV
Del av motor som blir oppheta og tenner drivstoffet