wordify
bokmålsordboka
gnist
SUBSTANTIV
Norrønt gneisti
Lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
Det føk gnister fra bålet
En elektrisk gnist utløste brannen
Slå gnister
Sende ut gnister
En lavspentmast slo gnister og antente lyngen
Utstråle eller framkalle sterke følelser
Det slo gnister mellom dem
Debatten slo gnister i sosiale medier
Sprute gnister
Sende ut gnister
Det spruter gnister fra vinkelsliperen
Vise sterk følelse, særlig sinne
Hun sprutet gnister og truet med rettssak
Sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling; glød
Mangle gnisten
Ha gnisten
Begynnelse til vekst eller utvikling; kime, start
Gnisten til opprøret
Svakt tegn; antydning, snev
Hun har ikke en gnist av forstand
Det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
Om eldre forhold: telegrafist på skip
gnistfanger
SUBSTANTIV
Av gnist
Nett av ståltråd eller annet deksel som brukes til å fange opp gnist for eksempel fra ildsted
En gnistfanger i herdet glass
Eksosrør skal ha gnistfangere
gnistregn
SUBSTANTIV
regn av gnist
Gnistregnet antente huset
gniste
VERB
Norrønt gnísta; av gni
pipe; hvine, kvine
nynorskordboka
gnist
SUBSTANTIV
Same opphav som gneiste
Om eldre forhold: telegrafist på skip
gnister
SUBSTANTIV
Det å gnistre; gnistrande lyd
gniste
VERB
Norrønt gnísta; av gni og gnide
kvinke, klynke, pipe; kvine, gnelle, gnisse
Hunden, musa, maskinen gnistar
gnistre
VERB
gniste, kvine
Det gnistrar under meiane