wordify
bokmålsordboka
glød
SUBSTANTIV
Norrønt glóð, flertall glǿðr, beslektet med glo
skinn, gnist, varme
Vinens glød
Ha glød i øynene, kinnene
Sterk interesse, entusiasme, spirit
Uten glød
Mangle glød
Miste gløden
Snakke med glød for en sak
glødelampe
SUBSTANTIV
Lampe der en metalltråd lyser ved elektrisk strøm
gløde
VERB
Norrønt glǿða; av glo
Lyse rødt; lyse på grunn av sterk oppvarming
Smijernet, sola gløder
Ovnen gløder
Hete (opp)
Telefonlinjene glødet
Gløde (opp) jern
brenne, ivre
Gløde for en sak
glødende
ADJEKTIV
varm, brennende
Glødende lava
Samle glødende kull på noens hode
(Ordspr 25,22) lønne ondt med godt, og slik vekke samvittighetsnag
lidenskapelig
Et glødende hat, sinne
En glødende beundrer
Som adverb:
Være glødende opptatt av, interessert i
Være glødende forelsket
nynorskordboka
glød
SUBSTANTIV
gneiste; sterkt (raudt) skin eller skjær
Ha glød i auga, kinna
eldhug, entusiasme, lidenskap, spirit
Tale med, utan glød
Mangle glød (i framføringa)
Miste gløden (for saka)
glødehovud
SUBSTANTIV
Del av motor som blir oppheta og tenner drivstoffet
glødelampe
SUBSTANTIV
Lampe med ein metalltråd som gløder av elektrisk straum
glødetråd
SUBSTANTIV
Tråd i glødelampe