wordify
bokmålsordboka
spirit
SUBSTANTIV
Engelsk ‘ånd’, av latin; se spiritus
pågangsmot, gåpåhumør
Spillerne manglet spirit
Fighting spirit
spiritisme
SUBSTANTIV
Fra engelsk; av spirit
Tro på at menneskene ved visse midler kan sette seg i forbindelse med de avdødes ånder
spiritist
SUBSTANTIV
Tilhenger av spiritisme
spiritualisme
SUBSTANTIV
Latin nydanning; se spirituell
Filosofisk oppfatning som hevder at den sanne virkelighet er av åndelig natur, og at sjelen har en selvstendig eksistens uavhengig av legemet; motsatt materialisme
nynorskordboka
spirit
SUBSTANTIV
Engelsk ‘ånd’ av, latin; sjå spiritus
Gå-på-humør; pågangsmot
Spelarane mangla ikkje spirit
spiritisme
SUBSTANTIV
Engelsk; av spirit
Lære som hevdar at menneska kan kome i samband med åndene til dei døde gjennom medium
spiritist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av spiritismen
spiritualisme
SUBSTANTIV
Sjå spirituell; latin nylaging
Filosofisk retning, syn som hevdar at tinga i sitt inste vesen er åndelege og ikkje materielle, motsett materialisme