wordify
bokmålsordboka
gløde
VERB
Norrønt glǿða; av glo
Lyse rødt; lyse på grunn av sterk oppvarming
Smijernet, sola gløder
Ovnen gløder
Hete (opp)
Telefonlinjene glødet
Gløde (opp) jern
brenne, ivre
Gløde for en sak
glødelampe
SUBSTANTIV
Lampe der en metalltråd lyser ved elektrisk strøm
glødende
ADJEKTIV
varm, brennende
Glødende lava
Samle glødende kull på noens hode
(Ordspr 25,22) lønne ondt med godt, og slik vekke samvittighetsnag
lidenskapelig
Et glødende hat, sinne
En glødende beundrer
Som adverb:
Være glødende opptatt av, interessert i
Være glødende forelsket
nynorskordboka
glø, gløde
VERB
Norrønt glǿða; av glo
Lyse på grunn av sterk oppvarming, brenne utan loge, lyse raudt, skine sterkt
Smijernet, omnen, sola glør
Auga glør av sinne
Telefonlinjene glør (har sterk pågang)
I presens partisipp:; jamfør glødande
Vere eldhuga, brenne, ivre
Glø for saka
I presens partisipp:; jamfør glødande
Hete (opp)
Glø opp jern
Gjere eldhuga
Prøve å glø ein opp
I perfektum partisipp:; jamfør oppglødd
glødehovud
SUBSTANTIV
Del av motor som blir oppheta og tenner drivstoffet
glødelampe
SUBSTANTIV
Lampe med ein metalltråd som gløder av elektrisk straum
glødetråd
SUBSTANTIV
Tråd i glødelampe