wordify
bokmålsordboka
geil
SUBSTANTIV
Norrønt geil femininum; beslektet med gjel
Vei med gjerde på begge sider; gutu
Smalt rom mellom to hus
geil
ADJEKTIV
Fra tysk
Seksuelt opphisset; brunstig
geiling
SUBSTANTIV
Person fra Geilo i Hallingdal
nynorskordboka
geil
SUBSTANTIV
Norrønt geil femininum; samanheng med gjel
(krøter)veg med gjerde (eller stengsler) på begge sider; gote
Smal gang mellom eller inni hus
kløft, gjel
geil
ADJEKTIV
Frå tysk
Seksuelt opphissa; brunstig
geile
SUBSTANTIV
Geil
geileveg
SUBSTANTIV
Geil