wordify
bokmålsordboka
gutu
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som gate
Smal passasje; vei med gjerde på begge sider
nynorskordboka
gote, gutu
SUBSTANTIV
Norr. gata; sm_o_s gate
Veg, passasje med gjerde el stengsle på sidene; geil
Jage buskapen gjennom gutua
(utskoren) renne; for, fòr
Langstrekt deld, grop (særleg i lendet); løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande
gutunge
SUBSTANTIV
Liten gut; smågut
gutungeklede, gutungklede
SUBSTANTIV
klede til ein gutunge