wordify
bokmålsordboka
sluke
VERB
Trolig lavtysk
Svelge grådig og fort
Sluke maten
Sluke i seg noe
Han gikk under og slukte vann (fikk i seg)
Sluke ordene (uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder)
Legge under seg
De store landene sluker de små
Sluke en med øynene (stirre begjærlig på)
Sluke hvert ord (lytte intenst)
oppta
Arbeidet sluker all min tid
bruke
Ovnen sluker en masse ved
kreve
Dette vil sluke en masse penger
Mørket slukte henne (hun forsvant i mørket)
sluker
SUBSTANTIV
Person eller dyr som sluker noe, mest i sammensetninger:
Sverdsluker, maursluker
sluken
ADJEKTIV
grådig, forsluken
sluke rått
Godta (noe) kritikkløst; Se: rå
nynorskordboka
sluke
VERB
Truleg lågtysk
Svelgje grådig og snøgt; svelgje heil, gløype
Sluke maten
Måsen sluker fisken
Sluke i seg noko
Han gjekk under og slukte vatn (fekk i seg)
Sluke orda (uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord)
Leggje under seg
Dei store landa sluker dei små
Sluke med auga (sjå på (noko(n)) med attrå)
Sluke kvart ord (følgje ihuga med)
Fylle, ta opp
Arbeidet sluker all mi tid
bruke
Omnen sluker mykje ved
krevje
Tiltaket vil sluke ei mengd med pengar
Mørkeret slukte henne (ho kom bort i mørkeret)
sluken
ADJEKTIV
grådig, grådug
sluke rått
Godta (noko) kritikklaust; Sjå: rå