wordify
bokmålsordboka
kreve
VERB
Norrønt krefja
Gjøre krav på, forlange
Kreve noen til regnskap, ansvar
Sjefen krever full innsats
Kreve inn skatt, medlemspenger
Kreve tilbake et lån
Kreve betaling, erstatning, oppreisning, sin rett
nødvendiggjøre, fordre
Den stillingen krever sin mann (legger helt beslag på evner og arbeidskraft)
Arbeidet krever orden og innsikt
Situasjonen krever handling
Som adjektiv i presens partisipp:
Kresent
Et krevende publikum
Som fordrer mye, vanskelig
En krevende oppgave
Koste, føre til tap av
Ulykken krevde mange menneskeliv
kreve noens hode på et fat
Forlange en henrettet; forlange en ofret som syndebukk (etter Matt 14,8 ff og Mark 6,25 ff); Se: fat, hode
kreve sin kvinne
Gjøre det nødvendig å trå til med full kraft; jf kreve sin mann
Dette er en jobb som krever sin kvinne
Se: kreve kvinne
nynorskordboka
krevjar
SUBSTANTIV
Person som krev inn noko; kravsmann, kreditor
Skatteoppkrevjar
krevjast
VERB
Vere naudsynt, måtte til; trengast
Til smelting krevst det varme
krevje
VERB
Norr. krefja
Be om noko på ein myndig måte; forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande; gjere krav på
Krevje betaling
Ha noko å krevje i buet
Krevje lydnad
Krevje retten sin
Krevje inn
Forlange at noko blir betalt
Krevje inn skatt
Laget kravde inn medlemspengar
Vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast; ha til føresetnad
Arbeidet kravde mykje tid
Huset krev mykje vedlikehald
Krevje si kvinne
Gjere det naudsynt å trå til med full kraft
Jf krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
Krevje sin mann
Gjere det naudsynt å trå til med full kraft
Jf krevje si kvinne
Det kravde sin mann å drive garden
Krevje sitt
Føre med seg visse krav eller utfordringar
Eit stort hus med mange barn kravde sitt
Vere skuld i eit stort tap; koste
Ulykka kravde fleire menneskeliv