bokmålsordboka
fat
SUBSTANTIV
Norrønt fat; beslektet med fatte opprinnelig ‘noe som omfatter noe annet’
Større skål til å servere mat i
Et fat med frukt
Sette fram kopper og fat
Kreve noens hode på et fat
Forlange en henrettet; forlange en ofret som syndebukk (etter Matt 14,8 ff og Mark 6,25 ff)
Holde fingrene av fatet
Holde seg unna
Som etterledd i ord som:
Tønneformet beholder
øl fra fat
Som etterledd i ord som:
Rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)
fatalisme
SUBSTANTIV
Fra fransk
Filosofisk eller teologisk lære om at alt er forutbestemt; skjebnetro; jamfør determinisme
fatalist
SUBSTANTIV
Tilhenger av fatalisme; person som tror at alt er forutbestemt
fatamorgana, fata morgana
SUBSTANTIV
Fra italiensk ‘feen Morgana’, et overnaturlig vesen en trodde laget luftspeilinger
nynorskordboka
fat
SUBSTANTIV
Norrønt fat; samanheng med fate , opphavleg ‘noko som fatar om noko’
Flatvoren skål til å ha mat på
Eit fat med kaker
Dekkje på med koppar og fat
Krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
Krevje at nokon blir ofra som syndebukk
Halde fingrane av fatet
Halde seg unna
Som etterledd i ord som:
Tønneforma kar
øl frå fat
Som etterledd i ord som:
Rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)
fasl, fatl
SUBSTANTIV
Norrønt fetill, dativ fatli; jamfør fetel; av fate
Fasla på ryggsekken
Bere armen i fasl
fasle, fatle
SUBSTANTIV
Norrønt fetill; jamfør fasl
Band, reim eller tau (til å ha over aksla og bere etter) på bør, sekk og liknande
Band eller tørkle rundt nakken og fram til å bere ein skadd arm i
Gå med armen i fasle
fatalist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av fatalisme; person som meiner at alt er fastsett av lagnaden