wordify
bokmålsordboka
fatte
VERB
Av lavtysk vaten; samme opprinnelse som fate
Gripe, klamre seg til
Fatte om noe
Skjønne, forstå, erkjenne
Jeg kan ikke fatte at han er død
Jeg fatter ikke hvordan du kunne gjøre det
Fatte seg
Besinne seg, ta seg sammen
Fatte seg i korthet
Uttrykke seg kort
Få; ta
Fatte en beslutning
Fatte håp
Fatte godhet for noen
Ta fyr; fate
Få det til å fatte i ovnen
fatteevne
SUBSTANTIV
forstand
Det går over min fatteevne
fatter
SUBSTANTIV
Fra e ty.; jf mutter
far
Fatter, kan jeg sitte på med deg?
fattes
VERB
Av få
Mangle
Meg fattes intet
nynorskordboka
fatte
VERB
Av lågtysk vaten; same opphav som fate
Skjøne, forstå, oppfatte
Eg kan ikkje fatte dette
Ha tungt for å fatte
Fatte seg
Sanse seg
Ta seg saman
Fatte seg kort
Uttrykkje seg kort
fatteevne
SUBSTANTIV
Evne til å fatte forstand
Dette går over mi fatteevne
fatteleg
ADJEKTIV
forståeleg
fatte seg
Sanse seg; ta seg saman; Sjå: fatte