wordify
bokmålsordboka
mutter
SUBSTANTIV
Fra ty.; jf fatter
mor
Mutter, hvor er jakka mi?
Mutter’n er ute
mutter
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som mutter
Flerkantet festestykke med gjenget hull til skrue eller bolt
Mutteren var løs
Vingemutter
mutters
ADVERB
Tysk Mutters- ‘mor(s)-’, for eksempel i eldre tysk mutterseelenallein; jamfør keine Mutterseele ‘ikke en mors sjel’
Forsterkende, i uttrykket
Mutters alene
Helt alene, mo alene
mutters alene
Helt alene, mo alene; Se: mutters
nynorskordboka
mutter
SUBSTANTIV
Tysk; same opphav som mor
Fleirkanta metallstykke med skruegjenga hol i midten, til å skrue på ein bolt for å halde han fast; skrumor
Vengemutter
Mutteren er laus
mutters
ADVERB
Tysk Mutters- ‘mor(s)-’ til dømes i eldre tysk mutterseelenallein; jamfør keine Mutterseele ‘ikkje ei mors sjel’
Forsterkande, i uttrykk
Mutters aleine (mo aleine)