wordify
bokmålsordboka
mor
SUBSTANTIV
Norrønt móðir; jamfør moder
Kvinne som har barn sett i forhold til barnet
Være sin mors stolthet
Mor og datter
Være mor til tre
Bli mor (få barn)
Bestemor, pleiemor, stemor, svigermor
I omtale fra barn:
Mor er ikke hjemme
I tiltale fra barn:
Den som selv er mor, forstår dette
Være uskyldig som barnet i mors liv
Være som en mor for noen
Mor, kom hit!
Om dyr:
Andungene følger moren
Be for sin syke mor
Be for seg selv under påskudd av å tale for andre
Ikke mors beste barn
Ha en tvilsom karakter
Ingen kjære mor
(egentlig kjæremål) ingen bønn
(gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
Husmor
Mor i huset
opphav; jamfør moder
Filosofien er vitenskapens mor
I tiltale til kvinner:
Kom nå, mor!
Særlig som førsteledd i sammensetninger: livmor, i ord som
Morkake, mormunn
mor
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin Maurus ‘maurer’
Tidligere: person med mørk hud, særlig brukt om maurere eller andre muslimske folk i Nord-Afrika og Sørøst-Asia
Medlem av en folkegruppe av arabiske berbere i Nordvest-Afrika
moderselskap, morselskap
SUBSTANTIV
selskap som eier mesteparten av et annet selskaps kapital
mora
SUBSTANTIV
Latin ‘forsinkelse’
Jur. forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid; jur.; jamfør morarente
nynorskordboka
mor
SUBSTANTIV
Norrønt móðir; jamfør moder
Kvinne som har barn (sett i høve til barnet eller barna)
Bestemor
Fostermor
Stemor
Svigermor
Bli mor til tvillingar
Mor og dotter
Mor(a) hennar Kari, til Kari, åt Kari
I omtale frå barn:
Mor(a) mi
(ho) mor er ikkje heime
I tiltale frå barn:
Sjå, mor!
Om dyr:
Andungane følgjer mora
Vere som ei mor for nokon
Vere uskuldig som barnet i mors liv
Be for si sjuke mor
Be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
Inga kjære mor
(eigl kjæremål) inga bøn
(gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
Husmor
Matmor
Opphav(skvinne); jamfør moder
I tiltale til kvinner og jenter:
Kom no, mor!
Særleg som førsteledd i samansetningar: livmor, til dømes i mormunn
mor
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå italiensk og, spansk moro av, latin Maurus; sjå maurar
Særleg før: maurar; neger
No: medlem av ei folkegruppe av arabiske berbarar i Nordvest-Afrika
morr
SUBSTANTIV
Norrønt mǫrr
Hakka eller malen innmat av slakt
Slags kjøtpølse, spekepølse
mora
SUBSTANTIV
Latin ‘opphald, utsetjing’ av morari ‘drye, stanse’
I jus: forsøming eller forseinking av å oppfylle føresegner i ein kontrakt til rett tid; jamfør morarente